I GOT CIRQUE DU SO LAID

Skrevet 14.03 2010

Helt siden jeg var 16-17 år har jeg drømt om å dra til Las Vegas. En fest i Las Vegas måtte jo så absolutt være noe. Siden man må være 21 for å drikke i USA var det bare en ting å gjøre – å vente. Å vente, og si hver eneste gang temaet Las Vegas kom opp: “fy faen, når jeg blir 21, da SKAL jeg til Las Vegas”. Dette sa jeg så ofte at det rett og slett ble en vane. Så lenge at

“Fy faen, når jeg blir 21, da SKAL jeg til Las Vegas”.
“Eden, du ER 21 år.”
“Haha, visst faen!”

Det tok meg litt lenger enn det, men jeg kom meg til Las Vegas. Og for en by! Det er noe av det mest sinnsyke jeg har opplevd, festene var insane, rare mennesker overalt, plining i alle slotsmaskinene og … de triste skjebnene. “I gotta win back the $800 i am down…” klokken halv syv om morgenen er veldig trist. Vi jentene spilte ikke bort så mange dollar, målet vårt med turen var festing, festing og festing. Det ble fest hver eneste kveld, etter turen var jeg rimelig utkjørt og trengte noen “personal days”.

Første kvelden ute var vi jentene på en bar på et av de fine hotellene i byen. Vi finner oss et bord og jeg titter mot baren for å se om det er noe fint der. Det var det. Jeg forteller venninnen min om hva jeg har sett der borte – I called dibs. En annen venninne står rett ved de i baren så jeg går selvfølgelig bort for å se biffen på rett avstand. Man kan jo lett bli lurt av avstand og dunkel belysning. Men neida, han var like fin. Vi sier hei og man spør som man ofte gjør:

“So, where are you from?”
“Norway – you?”
“Ireland, I’m Robbie”

Oh, jävlar. Er det noe jeg er svak for så er det irsk. Det er så.. så jævla heit! Det er nesten litt skremmende hvor turned on jeg blir av å høre irsk, skal ikke så mange irske stavelser til før musa mi roper “SOLGT”. Vet ikke om jeg skal takke eller skylde på Colin Farrell – den pornofilmen hans har vært innslag på mangt et vors, og er en mann fin er han “breakfast, lunch and fucking dinner”.

Vi drikker en stund, kliner litt, og bestemmer oss for å stikke. Han bor i hotellet like ved mitt, så min eventuelle Walk of Shame in the morning blir kort. Passer meg utmerket. Vi tar heisen opp til fjortende etasje og setter igang. Roting, fingring, suging og en øredobb i skuldra. Jeg hadde mista øredobben min og stakkars Robbie ble spidda. Jaja, han trekker den ut og legger den på nattbordet så fortsetter vi. Jeg får han til å si “breakfast, lunch and fucking dinner” så ofte det lar seg gjøre. Fy faen det er sexy med irsk. Er det fryktelig slutty å tenke på tur til Dublin? Fuck sightseeing og kulturminner, jeg vil bare knulle. Jeg kan jo si jeg liker arkitekturen der.

Jeg hadde ingen planer om å sove over, men de sengene på hotellet er så jævla deilige. Jeg sov som en stein til jeg hører “Morning. Breakfast, love?” Kanskje hvis du slenger på en “lunch and fucking dinner“, men jeg ville ut. Jeg er ikke av typen som forventer frokost og kaffe, knullinga holder lenge – takk for meg. Jeg tar på meg trusa og den korte kjolen, og tar strømpisen og BHen i handa, jeg skulle ikke langt. Jeg skulle mye kortere enn jeg trodde og, han bodde ikke i hotellet ved siden av, vi bodde på det samme hotellet, så hele min Walk var på ned en gang og opp 17 etasjer. Selvfølgelig var heisen stappfull av mennesker, men det kunne ha vært verre.

Jeg hadde mista romkortet så jeg må vekke ei venninne. Inne på rommet kommer jeg på øredobben som ligger igjen, og den ville jeg ha. Den var ny og fin. Jeg er fortsatt en smule full og slenger på meg en stor, hvit morgenkåpe og tar heisen ned igjen. Går ut i gangen og … hvor faen kom jeg fra?? Jeg har ingen anelse hvor jeg kom fra. Romnummer? Ingen anelse. Det var fortsatt tidlig om morgenen, så jeg leter etter et rom det kommer lyd fra..

*Knock knock*
“Hello..?”
“Hello there.. are you Irish?”
“NO, I’m British…”
“Oh. You don’t have my earring, then.”

Vet ikke helt hva logikken var der. Jeg gikk en runde til i gangen, men ga til slutt opp og gikk hjem og la meg. Jeg vurderte å spørre om øredobben i resepsjonen, men om de spør om romnummer har jeg ikke noe mer spesifikt enn “somewhere on the 14th…”

“Man må regne med litt svinn…” er et fast utsagn for oss jentene når vi fester. En øredobb er en øredobb, en heit ire som velvillig stønner “breakfast, lunch and fucking dinner” inn i øret mitt er verdt såpass.

-Eden