Badboys. Av en eller grunn så er det som oftest en mann av den kategorien jeg snur meg etter. Hvorfor jeg i en alder av 23 år ikke vet bedre er merkelig. Man vet jo at de gjerne lyver om hvor de er og med hvem, de er ikke til å stole på og gjerne sitter man igjen med klamydia som parting gift etter et lite eventyr. “Jaja, moro så lenge det varte…” hører man gjerne når alt er over, og gutten holder på med en ny, naiv jente.

Badboys er jo mye mer spennende enn han søte i nabohuset. Og som mange jenter tenker: “han er jo bare sånn snill og søt, deep down there…” Selvfølgelig er han det. Det kommer an på hvor mange lag med dritt man gidder å grave seg gjennom – løgner, utroskap, og en mobil nummer to som ligger og vibrerer et sted. Når det gjelder mannen til venstre (Colin altså..) kunne jeg nok gravd ganske langt. Veldig langt. Laaangt. For jeg er sikker på at jeg og Colin kunne levd et langt og lykkelig liv sammen når jeg når frem til teddybjørnen langt der inne. Sant?

Kanskje badboys'a vi løper etter er bra for oss. Vi har det moro, opplever mange spennende kvelder og ville netter. Gjør ting vi ellers kanske ikke ville gjort. Og lar oss være så hodestups forelsket som det går an i troen på at etter en stund med oss gir han opp sine old ways og roer seg ned. Til slutt sitter man der alene med et knust hjerte, men man vet heldigvis hva man ikke skal se etter neste gang. Ikke faen om enda en skal få lure oss, ikke faen om man skal slippe alt man har og tro på neste kjekke, tøf….. “oh, se på han der borte. Han mørke ved bordet der. Sjekk sleeves'a.. nice. Han må jeg ha.“

Og så er man i gang igjen. Kanskje det rett og slett er en jentegreie å prøve å snu badboys fra bad til good? Man har SÅ lyst til å være den jenta som fikk han til å droppe sixpacken med gutta ute på fest til fordel for koselige kvelder hjemme? Man leser om henne i Se&Hør – hun som endelig fikk George Clooney til å slå seg til ro. Eller Robbie Williams. Eller … sukk… Colin Farrell.

Forhåpentligvis vil de fleste av oss lære. Heller se etter han snille, søte som tenker på oss hele dagen og som kommer med blomster for å få oss til å smile. Han som legger merke til de små tingene, og som vet hva vi liker. En man har mye til felles med, og som man kan dra ut med uten å bekymre seg for at han stikker med noen andre. Kanskje blir det han kjedelige i hjørnet fra videregående som var litt søt. Sånn egentlig, liksom. Kanskje er han kjedelige fra videregående han vi kan ha det best sammen med.

Alle har hørt om de som ikke lærer. De som virkelig ikke lærer. De som skriver brev etter brev til badboys'a. De som skriver lange, romantiske brev og avslutter adressen med Tunga Fengsel. De som venter i år etter år på teddybjørnen sin, og som nøyer seg med noen møter på en sovesofa i besøksrom. Jeg skal ikke si at disse aldri finner kjærligheten, men jeg er ganske sikker på at de også kunne funnet den et annet sted. Jaja, iallefall vet de hvor de har kjæresten.

Badboys eller svigermors drøm?
Colin eller Bro Jonas?

-Eden