WORK OF SHAME?

Skrevet 04.02 2010

Første gangen man skal på fest med nye kolleger er det lurt å ikke drikke så altfor mye. Da har man kontroll på hva man sier og gjør – og i alt gir et godt inntrykk av seg selv. Det er koselig å bli kjent, og det beste er å bli kjent som “hun/han hyggelige” – helst ikke “han/hun som tafsa på sjefen og drakk tequilashots hengende fra lysekrona”. Dette er velmenende råd fra meg, og som ellers av alt jeg gir av råd: do as I say, not as I do.

Dette hendte året 2005 – jeg hadde nettopp fått fast jobb etter videregående og jeg var klar for å tjene penger selv. Jeg var drittlei av alt som het skole, og trengte en pause. Jobbe og tjene penger til livets opphold, være litt selvstendig og voksen – alt det der. Jeg lærte meg fort rutiner og slikt på jobb, og kom godt overens med kolleger – vi koste oss på jobb, og sladret over en røyk på pauserommet. Jeg og et par til var nye, så daglig leder foreslo at vi alle skulle ut og spise og feste litt sammen. Bli litt kjent uten å ha på uniformen, som “vanlige” mennesker.

Lucky me hadde selvfølgelig tidlivakt alene dagen etter. Halv åtte. Med det i bakhodet skulle det gå greit å bare ta et par pils til middagen, og så takke høflig for meg når resten tok turen videre ut på byen. Easy peasy, tenkte jeg. Burde visst bedre. Hele den greia med “et par øl” er fjernt for meg – det er jo etter et par øl det bli moro! En slik mission failer alltid, jeg går aldri hjem når jeg burde. Hei, jeg heter Eden, og har aldri drukket “et par øl” i hele mitt liv.

Min tidligere sjef var av det spandable slaget og la alltid kortet i baren så det var bare å forsyne seg så lenge han var til stede. Selv var han avholdsmann, så vi så på det som vår oppgave å “drikke for han også”. Så til de grader  – jeg tror min gamle jobb kunne drikke de fleste under bordet. Ahh, minner. Men neida, I digress. Vi spiste en kjempegod middag, og operasjon “to pils og takk for meg” gikk enda fint. Etter middagen gikk vi over gaten til en hyggelig bar og ble sittende en stund, klokka var bare ti så jeg hadde enda tid på meg. En liten Long Island eller en Captn’n'Coke kunne ikke skade. Sant?

Så feil kan man ta. En drink ble til fem-seks, og plutselig kom noen med ideen at alle skulle skåle i tequila for samhold og felleskap. Hurra for den, jeg var selvfølgelig med – fin og full som jeg var. Jeg synes samhold og felleskap er viktig, så jeg skålet selvfølgelig. Noen tequilaer og noen grimaser senere var hele gjengen på homsebar. Der ble flere drinker inntatt og vi satt og diskuterte klining.

Jeg kom med påstanden om at mange jenter jeg hadde klina med kyssa mye bedre enn mange av guttene. Jeg har ikke klina med så mange jenter, så det utvalget var kanskje litt lite til å generalisere, men … jeg sto på mitt. Kan ikke bare kline med jenter i hytt og gevær for forskningens del. En kjekk kollega på jobb skulle toppa heile driden for å prove me wrong og plutselig var jeg bøyd bakover med en tunge i munnen. The verdict: toppa heile driden.

Mye klining senere ble vi alene satt av der han bodde. Resten av folket i taxien fnisa av vårt “tomannsnach” – vi skulle jo, ehh, bare drikke litt til. Right. Ting skjedde og noen få timer så jeg på klokka. Litt over sju. Jeg var naken, fortsatt en smule brisen og sminken så ut som… den så ikke ut.

Jeg hoppet i dusjen for å freshe meg opp, prøvde å redde litt av ansiktsmalingen med en våt q-tips og skyldte munnen med en dæsj Colgate og vann. Klar for åtte timer på jobb, yeah. NAWT. I kjole og med veska slengende etter hoppa jeg på bussen for å ta bussen tre stopper til jobb. Alle mine fine tanker om å ikke drikke for mye og gi et godt inntrykk virket så fjerne… I repeat: do as I say, not as I do.

Jeg hadde ikke uniform med meg, men jeg fant en halvskitten genser i et skap på jobb – åtte timer med pulesveis, gårsdagens sminke og en uniform bestående av kjole, støvletter + genser. Hot stuff, altså. Har aldri fått så mange BLIKK av kunder før.. Tror aldri jeg har vært så lykkelig som da jeg fikk beskjed om at en venninne skulle komme og hente meg og kjøre meg hjem etter jobb. Endelig skulle jeg få sitte! Jeg setter meg overlykkelig inn i bilen med vonde føtter, nesten med tårer i øynene av glede for at arbeidsdagen var over. Hennes første ord?

“FY FAEN, DU STIIIINKER SPRIT!!    HELVETTE!!”

Jeg som hadde dusja og alt.

- Eden